Digital kompetanse

Bruken av IKT i skolen har vært omdiskutert en del i media og på nettet de siste årene. Folk generelt har mange og sterke meninger om disse nye hjelpemidlene som er blitt tatt i bruk i skoler og universitet. Jeg har nok vært en av dem som til dels har vært både for og imot utstrakt bruk av IKT, men jeg har heller ikke vært særlig oppdatert på hva IKT innebærer. Mange mennesker med meg er redd for at den teknologiske utviklingen skal lage et så stort skille innenfor digital kompetanse mellom dagens ungdom og de som gikk ut av skolen for en tid tilbake, at de som ikke greier å henge med på utviklingen vil falle utenfor i arbeidsmarkedet. Pga utbredt uvitenhet, i tillegg til at folk og til dels bedrifter har ulik interesse av å benytte seg av relevant teknologi, vil nok denne bekymringen alltid være til stede. Men dette vil ikke stoppe den teknologiske utviklingen vi ser idag og som vil fortsette i framtiden. Teknologien vil derimot utvikle seg i stadig raskere tempo og det er derfor viktig å forberede elever og studenter på arbeidslivets og framtidens IKT-bruk. Dette er de godt i gang med i veldig mange skoler idag, blant annet gjennom bruken av læringsplattformen Fronter, som ble omtalt i en artikkel på Aftenpostens nettavis 14. mars i år*. Dette er et nettverksbasert verktøy hvor elevene blant annet kan innlevere oppgaver og få tilbakemeldinger og beskjeder, og hvor foreldrene i mange tilfeller kan følge med i sine egne barns innleveringer, karakterer og anmerkninger ved å logge seg på med eget passord. Lærerne kan bruke systemet til å dele filer og undervisningsopplegg, i tillegg til å benytte det til intern kommunikasjon, bruk av e-post, formidling av pensum, m.m.. Dette verktøyet har i disse skolene totalt erstattet posthyller og oppslagstavler og blitt en uvurderlig ressurs i hverdagen. I tillegg til å være et nyttig verktøy, som kan gjøre dagen enklere for elever og lærere, er bruken av IKT også med på å legge til rette for en mer aktiv og deltagende form for læring, og gi elevene en større grad av oppdagelseslæring. Dette kan igjen være med på å øke motivasjonen og ha positiv innvirkning på samholdet mellom medelevene, da det ofte i større grad arbeides i grupper. Det kan også for eksempel bli brukt som presentasjonsverktøy, som kreativt verktøy (multimedia, programmering, internett), som en informasjonsressurs, publikasjonsressurs, o.a..

 Bruken av IKT i skolen er som nevnt en god måte å forbedrede ungdommen på de tilbud og muligheter, som idag eksisterer på Internett og som er nyttig både i arbeidslivet og på fritiden. Men man skal være forsiktig med å bruke IKT uhemmet og ukritisk, noe som blant annet Inge Eidsvåg tok opp i sin blogg på http://larnoto.typepad.com/my_weblog/noen-kritiske-bemerkninge.html sommeren 2007. Det er vel og bra at IKT kan være med på å fremme læring og heve nivået på utdanningen, men man må også stille visse krav til ansvar og bruk. Når elevene og studentene har tilgang til disse virkemidlene i skoletiden, bør det settes grenser for hva man skal kunne bruke det til, hvor mye man skal benytte seg av det og i hvor stor grad man skal kunne dele informasjon med omverdenen. Dette blant annet for å begrense skadeomfanget ved et eventuelt misbruk fra elevens/lærerens/skolens side eller fra en utenforstående part. Man må i tillegg kunne forutsette at tilgangen og nytten av IKT er uavhengig av hvilken sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn eleven og dens familie har, for på denne måten å likestille alle elever og studenter, og gi dem samme utgangspunkt.

 Det er mange ting å ta hensyn til ved brukt av IKT i skolen. Diskusjoner for og imot har holdt på i mange år og den vil fortsette i framtiden. Så lenge vi har teknologisk utvikling vil det alltid kritikerne rope høyt, men det er nok både fornuftig og nødvendig. Vi skal tross alt ta vare på mennesklige og tradisjonelle innimellom all teknologien. Vi må bare passe på at det ene ikke overkjører det andre.

* http://www.aftenposten.no/livet/article2312455.ece 

Teknologi og samfunn - Dataspill

På VGs nettside fant jeg denne uken en artikkel om den nye stortingsmeldingen til Kultur- og Kirkedepartementet som presenterer statens støtte til større satsing på dataspill*. Dette er jo en meget aktuell artikkel for meg med tanke på kurset jeg tar denne våren innen Teknologi, verdiskapning og samfunnsendring. Kurset tar opp temaet dataspill som et viktig organ innen læring og tilegning av kunnskap, noe jeg fant veldig interssant, da jeg selv alltid har lært meg ting lettere gjennom praktisering.

Kort fortalt har den norske stat, som første land i verden, valgt å støtte videre utvikling av dataspill, for blant annet å fremme norsk kultur og språk innen denne sjangeren. De vil med dette hjelpe den norske spillprodusentbransjen til å hevde seg på markedet og skape flere arbeidsplasser, for videre å sikre kvalitet og nyskaping. Sist, men ikke minst, er et av målene for denne satsningen å øke fokuset på sikker og trygg bruk av spillene for blant annet å unngå spilleavhengighet.

Jeg syns det er kjempeflott at stortinget har gått inn for å støtte denne typen medie, men jeg syns det er synd at det faktum at spill kan være en kilde til læring og kunnskap kun nevnes i en bisetning. De fleste vil karakterisere dataspill som underholdning og moro, men jeg mener det har et enormt potensial til å være en større kilde for læring ikke bare på fritidsbasis, men også innen skole, utdanning og arbeidsliv. Man finner i dag blant annet simulatorer for å forbedrede framtidige sjøfolk på arbeidslivet, eller oppdatere flygere på nyere teknologi, men dataspill kan anvendes på så mange flere områder, og dette mener jeg bør utforskes og bli benyttet. Hvorfor blir ikke dataspill i dag utviklet mer i denne retningen? Hva skal til for å få spillutviklerne til å innse at dette kan være et verdifullt satsingsområde, og samtidig få folk til å bruke denne typen medie til å tilegne seg selv og neste generasjon viktig kunnskap? Det er mye man må finne ut av, men jeg mener dette er noe som er verdt å sikte mot, ikke bare for oss selv, men også for de kommende generasjoner.

 *Link: http://www1.vg.no/spill/artikkel.php?artid=512191 

Oppgave 1: Open Source

 Jeg var nok ikke helt forberedt på hva dette faget gikk ut på, for ordene Teknologi, verdiskapning og samfunnsendring sammen, fortalte meg ikke så mye. 

 

For meg har ikke bruken av IT i arbeidslivet vært så omfattende, da det har vært heller få dataprogram å forholde seg til ved siden av bruk av Internett. Introduksjonen til  Open Source var derfor helt nytt for meg, men jeg fant det utrolig spennende og interessant. Selv om jeg tydeligvis har benyttet meg av digitale nettverk, som Facebook, MSN Messenger eller brukt Wikipeida som oppslagsverk, har jeg ikke vært fullt klar over hva jeg har benyttet meg av, hva som ligger bak  og hvilke potensialer disse mediene kan inneha.

 

Jeg føler jeg har vært en av de som var i ferd med å falle av lasset. Jeg hadde ikke fulgt med på utviklingen innen informasjonsteknologi siden jeg gikk ut skolen i 2002 og mye har visst skjedd på 6 år! Men da jeg forlot samlingen til dette faget siste dagen, dro jeg med en enorm følelse av inspirasjon og pågangsmot.  Jeg så da utsikter og veier jeg ikke hadde tenkt på et par dager tidligere, eksempelvis utdanning på tvers av landegrenser via iTunes. Og etter å ha kommet tilbake på jobb kan jeg se for meg hvor praktisk og effektiviserende en innføring av Enterprise 2.0 hadde vært på min egen arbeidsplass, der utviklingspotensialet er enormt. Men jeg er ikke min sjefs sjef. Jeg får heller drive lobbyvirksomhet…